Kl.12.00 Får vi programmet Bluestrain
Virker som vår verden begynner å normalisere seg; og hvem vil savne munnbind enten de er på folk eller ligger nedtråkket på vei eller gate ?
Viktigste for oss musikkelskere at vi kan møtes på klubbkonserter eller puber for å høre musikk og prate litte grann… Selv var jeg på Oslo Bluesklubbs nye sted, Youngs Nede, Youngstorget inng. Pløens gate og opplevde vinnerne av Blues Union Cupen 2021. En gjeng dyktige musikere med en scenevant, sjarmerende dame i front med en kraftfull stemme med trøkk og feeling som fikk publikum til å tørke en gledeståre da hun avsluttet med .. Etta James sitt glansnummer.. I`d rather go blind.
Vi snakker om bandet Soft City hvor alle er uteksaminert fra jazzlinja på NTNU Trondheim. Til våren kommer deres første CD. Vokalisten med den store stemmen, Thea Sørli Paulsrud, ble intervjuet for Bluestrain og kan høres i dette nummeret! Ellers er det stort når bandene har muligheten for gjesteartister, planlagt eller tatt på sparket. Det skaper mye liv og morsomme musikk-konstellasjoner du ikke har hørt før
Kl.14.00 får programmet Tordentale (Denne sendingen sendes i reprise mandag kl.17.00)
Manowar – Into The Glory Ride
Pianist, organist og svigermors drøm (vitenskapelig bevist) Frode Skag Storheim hjelper Per Ståle med å løsne opp den Manowar-formede knuten i hjernen hans som heter Into Glory Ride. Det blir både Store muskler og Store ideer!
Kan Manowar knyttes til Grieg og Toto og kanskje til og med en tysk antisemitt med forkjærlighet for valkyrier og horn? Er Into Glory Ride et Wagneriansk mesterverk eller en forvirret andreplate med sprikende tematikk og musisering? Godt mulig, men kanskje også ikke!
Kl.16.00 Symphonium med mange nyheter innen Hard Rock, Heavy Metal og Ekstrem Metal. (Programmet sendes i reprise)
Kl.18.00 Vil Tiolistan presentere de beste Heavy Metal albumene som kom ut Oktober – Desember 2021. Reprise natt til mandag kl.01.00
Kl.20.00 I programmet Nedenom og Hjem får Faith No More (Reprise mandag kl.19.00)
“Angel Dust” ble sluppet 8. juni 1992 til svært positiv respons fra både fans og kritikere, selv om noen av dem var mer forvirret enn overbevist. Albumet ble kalt “en av de mer komplekse og forvirrende albumene sluppet av et majorlabel”, et “bisart mesterverk”, og “den mest ukommersielle oppfølgeren til et hitalbum noensinne”, men havnet allikevel på årslistene til en rekke musikkpublikasjoner.